Lisbeth prest er den i staben som ikke er ansatt av Sørfold Fellesråd, men av Bispedømmerådet. Nærmeste overordnede er prosten i Salten prosti.
Jeg ble ordinert i Røsvik kirke 6. mars, 2016, og har som hovedoppdrag å forvalte Ord og Sakrament i menigheten. Mange tenker at prestens jobb framfor alt er på søndager mellom kl. 11 og 12., men i tillegg leder jeg også kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser/bisettelser. Mye tid går også til å forberede disse tingene. I vår menighet har jeg også ansvar for konfirmasjonsundervisning og andakter på sykehjem og eldresenter.
Jeg opplever mange menneskemøter gjennom året – der både sorg og glede kommer til uttrykk. Som del av kommunens psyko-sosiale kriseteam kan jeg også oppleve å måtte rykke ut ved alvorlige hendelser. Det gjelder også i beredskapsuker. I prostiet går denne tjenesten på omgang mellom alle prestene, og det innebærer å være tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet gjennom ei heil uke. I et prosti med få prester kan dette gjelde opp mot 10-12 uker i året. Oppdragene vi får handler stort sett om å måtte gå med dødsbud.
Sjelesorg er en del av prestetjenesten. Dette har jeg også tatt en videreutdannelse for. Mange tenker sjelesorg kun handler om å snakke om Gud og tro og sånt, men med sjelesørgeren kan du snakke om ALT! Prester noterer aldri noe om det som snakkes om, og vi er underlagt en streng taushetsplikt.
I løpet av året deltar jeg gjerne på ulike arrangementer der jeg får møte folk i ulike aldre. Jeg er bl.a. gjerne med på Fredagstreffet på Vaffelhjørnet. Besøk av skoleklasser og barnehagegrupper i kirka er også svært verdifullt. Barn blir kjent med kirka, og de får lært noe om hvorfor vi feirer høytidene gjennom f.eks. jule- og påskevandringer. Jeg har som sokneprest også fast plass i menighetsrådet.
Gudstjenestene er svært viktige for å gi kirka på vårt sted en identitet utenom det å være en fin bygning. Her kan vi erfare at troen bæres i fellesskap – både med dem som feirer gudstjenesten sammen med oss og med heile den verdensvide kirka. Kristus er hodet for kroppen, som er kirken – altså VI, jf. Kol. 1, 18.